Bokmålsordboka
røyker, røker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røker | røkeren | røkere | røkerne |
| en røyker | røykeren | røykere | røykerne |
Betydning og bruk
en som røyker;
jamfør røyke (2)
Eksempel
- kjederøyker, piperøyker;
- hasjrøyker